Arnt Olsen Storch og Johanne Mogensdatter


Arnt og Johanne er 3. tippoldeforeldre til vår tippoldefar John Jacobsen. Dette er en forkortet historie hentet
fra ”Kremmerleiet Selnes i Luøy” forfattet av Rune
Bang. Hele historien blir å finne i vår slektsbok. 

Trondheimsborgeren, Arnt Olsen Storch, (ca. 1651 – 1715) lastet i april måned sin jekt med varer, og med seg selv ved roret og familien i kahytten seilte han nordover til sitt kremmerleie
der vakt hadde passet på vinteren igjennom.  Varene ble fraktet opp til krambua og koner og barn strømmet til, noen for å se, andre for å kjøpe – særlig stas.  Mennene var på fiske, men den brave handelsmann gav villig kreditt.  I august reiste så kremmeren rundt med sin slagbåt og hentet betaling i form av smør, fisk, tran m.m. Penger var lite utbredt blant allmuen på denne tiden og betalingen forutsatte naturalier.

”Fem seilende Jægter—”. En av Thorolf Holmboes illustrasjoner til ”Nordlands Trompet”.

Arnt drev handel allerede i 1681, for dette år tar han pant for varer hos Jon Lauritsen, Husøy.
Senere er han stadig å finne i justisprotokollen og i fogderegnskapene, da borgerne ofte kom i strid med hverandre.  Storch hadde gode handelsforbindelser og handlet etter måten bra.  En avregning over hans utestående krav hos allmuen i Nesna, Lurøy og Træna viser fordringer på hele 633 riksdaler.  Disse krav ble opplest på Lurøy kirkebakke av lensmannen den 15. mars 1698, og oversikten omfatter 45 personer, hvorav 13 skylder over 20 rdlr. hver.  Til sammenligning kostet en god ku på denne tiden 3-4 riksdaler.

Mye av dette var nok vanskelig å få inn, og da vokste hans egen kreditt i Bergen eller

Tegning: Alvin Jensvold

Trondheim, – noe som ofte kunne være et problem.
Enkelte ganger tok kremmeren derfor til de ”hårde” midler og på ledingsbergtinget i 1706 hadde fogd Angel stevnet Arnt Storch skriftlig fordi ”han ved sine sønner og tjenere har latt ta hos Mads Knutsen Nordfjord og Anders Bottelsen, Sørfjord deres fæ og kreaturer mot deres vilje …”. Begge mennene var bortreist på fiske da dette skjedde, og bare deres koner og mindreårige barn var hjemme. 

I manntallet for 1701 er følgende personer oppført under borgerleiet Selnes i Lurøy: Arnt Olsen Storch, 50 år med sønnene Mogens (13 år og i Trondheim), Niels (11 år) og Peder (9 år).  Videre finnes her myndlingene Arnt Jakobsen, 5 år og Benoni Monsen, 2 år.  Han har også i sin husholdning seks tjenere/drenger, hvorav bl.a. en

var fra Sunnmøre og en fra Bergen.  Kona, eller hans ”dydige gudselskende Matrone”, Johanna Mogensdatter, de to døtrene Marit og Magdalena og eventuelle tjenestejenter er ikke tatt med her.  Eldste sønnen Ole Arntsen Storch drev handel og var bosatt på farens eiendom Selvær.

Johanna tilhørte en gammel Nordlandshandler – familie i Trondheim, og både hennes far og farfar hadde vært utliggerborgere i ”Nordlandene”, bl.a. med borgerleding på Lovund – et borgerleie som ble lagt øde på den tid Storch begynte handel på Selnes.

Den første tiden drev han med en jekt ”for sin egen handel og negatie”, en jekt som var bygget i året 1689.  Denne ble senere utskiftet med en på 16 læster ca. år 1706, da levetiden for en jekt den gang bare var på 15-20 år.  Noen år senere anskaffet han seg nok en jekt og denne var på hele 26 læster eller vel 3000 vågers drektighet.

I sine siste år var han plaget av sykdom, og mye av tiden måtte han tilbringe i sin seng på Selnes.  Et hardt liv på havet som ”omstrippende” kremmer hadde nok krevd sitt, og så vel alderdom som sykdom reduserte hans muligheter for handelsvirksomhet.

Prost Anders Dass har i brev til øvrigheta tatt opp dette problem for kremmeren, og i hans brev fra 1718 kan en lese: ”Gjerne blir utfaldet således at så lenge en kræmmer er frisk og før, kan reise omkring og omstrippe som en flyvende fugl, kan det hænge og bløde og synes at være noget, men når han blir gammel og svak forfalder straks allting, og armod stiller seg ind, når han da dør er det intet andet en skyld og gjeld efter ham…”

Fullt så ille var det nok ikke for vår Trondhjemsborger på Selnes, og han hadde også god hjelp av sine voksne sønner.  Arnt Olsen Storch sovnet inn på sitt kremmerleie den 4. april 1715 i en alder av ca, 65 år.

Etter hans død ble det holdt skifte.  Boets masse 4009 riksdaler 5 mrk. og 13 skilling og avgang var på 899 rdlr. 2 mrk og 4 skilling.  Netto til deling for enka og hans barn ble dermed 3110 rdlr. 3 mrk. og 9 skilling.

Vi ser i skiftet at han hadde to brennevinspanner på kremmerleiet, noe som vel skulle indikere et utstrakt salg av ”hjemmeprodusert.

Storch hadde to brennevinspanner i bruk på kremmerleiet, og mang en fisker var nok ustødig når han dro fra handelsmannen på Selnes. Dette bildet av ”Grønnfjelldalsgeita” (fra Lurøyboka 1986”) er en Ranavariant av et gammelt heimbrendtsapparat. Kanskje var Storchs brennevinspanne med to piper av liknende konstruksjon?

I fogderegnskapene for 1720 heter det: ”Avgagne Arnt Olsen Storchs enke har været sengeliggende og meget skrøpelig, hvorunder hun er geråden i sådann fattigdom, at hun nødes at søke sin nødtørftige underholdning nu hos en og nu hos en anden av hennes børn”.

I dag er det lite som vitner om Arnt Olsen Storchs dager på kremmerleiet Selnes, men i Lurøy kirke finnes to gaver gitt av ham.  Den ene er en meget vakker sølvkalk, og av kirkens to lysekroner i messing viser påskriften at den ene er forært menigheten av ”ARON STORCH” og ”En Todals datter”:

Bilde fra Lurøyboka 1986
I Herrens Huus til Prydelse:
Da mand Skref Sytten Hundre
og tolv dertil beregnet:
AF ARON STORCH Jeg givet Er
Hvis Nafn blandt de udvaldes hær:
I Lifsens bog Er tegnet
Da Hans Leer-hutte brechet blef:
Og Herrens Huus de Neder Ref
Af alder begge Svechet:
Da Jeg til Lige blev Hen Slengt
Som Fader-los af alle trengt:
Og udi Stycher brechet
Som den Half døde med Stor vee:
Laag jeg udi bedrøvelse
for alle til vidunder:
En Moder mig Sig dog tog an`
Saa Som en from Samaritan:
og helet mine Vunder
En Todals Datter til et Lius:
I det Nybygde Herrens Huus
mig Skiengt har til Guds Ære:
Gud selv er Crone Dig for mig
Udi det Gode Himmelrig:
Gid du maa palmer bære
Anno 1721.

Bilde fra Lurøyboka 1986

Hele historien er tidligere trykt i Lurøyboka 1986

Comments are closed.