Elling Christophersen

Elling Christophersen var født i 1676 på Nedre Valla i Meløy, Nordland. Han regnes
som stamfar til den tallrike og vidt forgrenete slekten Ellingsen i Nordland.

Hans foreldre var Christopher Olsen og Karen Jonsdatter. Besteforeldrene på farssiden var Ole og Dorethe Christophersdatter. De bodde på Kråknes i Brønnøy.  Gjennom sin mor, Karen Jonsdatter, hørte Elling tilMargrethe Benkestoks nærmeste etterkommere, i det hun var hans oldemor.

Moren var gift to ganger og Elling var av første ekteskap med to helsøstre, Dorethe, født i 1674, og Berethe, født i 1678.  Da Ellings far døde, giftet altså moren seg opp igjen med Hans Pedersen Berg, født 1653.

Uvisst av hvilken grunn, så rømte Elling hjemmefra på den tiden.  I to artikler i Lofotposten 26/7 og 10!! 1941 skriver Mikal Jakobsen:
”I 1707 kom en 31-årig kar til Fiskevåg i Salten med navn Elling Christophersen.  Han var en staskar, uforferdet og med krefter som en bjørn (han var født i Trøndelag).  Men som så mange andre rømte han hjemmefra med en danskeskute under foregivende at han var langt eldre enn han var, nemlig 13 år.  Han flakket rundt om i verden og var en tid i kapertjeneste.  Under et opphold i Nederland tok han hyre om bord i en skute som skulle til Norge etter pelsverk og tømmer.  Dette hentet nederlenderne i lange tider fra Troms, nærmere bestemt Målselv.  Det hadde de fått dansk privilegium på.  Det ble en forferdelig tur og på grunn av havarier nådde de ikke lenger enn til Moskenes det året.  Ut på våren 1707 kom de endelig til Hollendernes ved munningen av Målselven.  På ettersommeren var de seilklare, men det var liksom alt ondt fulgte skuta også på sydtur.  Etter mange viderverdigheter måtte de søke nødhavn i Vestfjorden og havnet nord for Bodø.  Men da hadde den unge Elling fått nok, og det er vel også sannsynlig at han hadde fått så god kjennskap til forholdene at han forstod at her var det muligheter.  Han stakk av og senhøstes havnet han i Fiskevåg.  Her dirigerte Karen Jensdatter, som var blitt enke etter Lars Christensen og eier av stedet.  Karen og Elling kom snart på god fot med hverandre og i julehelga 1708 holdt de bryllup”

Hvor meget sannhet det er i denne beretningen av Mikal Jakobsen, er det vanskelig å bedømme.  Men det var ikke riktig at han var født i Trøndelag, og heller ikke at Elling og Karen giftet seg i julehelgen 1708.  Elling var som anført i begynnelsen, født på Valla i Meløy.  Hans far igjen var enten født på Kråknes i Brønnøy eller på Skjeggesnes i Alstahaug, hvorfra Ellings farmor, Dorethe Christophersdatter, stammer.

Elling Christophersen og Karen Jensdatter ble altså enige om å dele seng og bord og giftet seg 25/7 1709.  Hun var som nevnt enke etter Lars Christensen, Fiskevåg, som omkom vinteren 1706 i Lofoten.  Han var født 1651 på gården Langset i Salten og var sønn av Christen Jensen som igjen var sønn av Hr. Jens, sognepresten til Skjerstad, Jens Pedersen.  Han kom visstnok til Skjerstad fra Nærøy, hvor han tidligere hadde vært prest.  Han ble berømt for at en stor del av innbyggerne i Saltdal og Skjerstad regnet seg for å stamme fra ham.

Karen Jensdatter var født omkring 1680 på Saksenvik i Saltdal.  Hennes foreldre var Jens Pedersen, Saksenvik, født ca. 1641, død 1715 og begravet 26/5 s.år, skifte 9/9 1721, og hustru, Anna Herdagsdatter, født ca. 1657, død 10/5 1736.

På Fiskevåg kom Elling Christophersen inn i et miljø han kjente fra sine guttedager i Meløy.  Hans morfar, skipper og lensmann i Meløy, Jon Olsen i Gåsvær, hadde vært en stordriver både til vanns og til lands.  Elling hadde godt å slektes på.  Det ble nå liv og røre på Fiskevåg,
som under den unge Elling Christophersens ledelse ble til et sentrum for jektebruk og båtbygging.  Disse næringene hadde i lang tid ligget nede på stedet.  Elling Christophersen viste seg snart å være en stordriver som sin morfar.  Han satte i gang båtbygging og var selv jektereder og fòr til Bergen til stevnene med jekter han selv hadde bygd.  Det var dugende jekter, og han skal ha vært en av de første i Saltdalen som begynte med jektefart på Bergen.  Sydover var jektene lastet med Nordlandsprodukter som fisk, tran, talg, smør og forskjellig annet.  Tilbake nordover ble det ført mel og andre nødvendighetsvarer.

Elling Christophersen var en typisk representant for den nordlandske knape.  Han var driftig og handelsinteressert, og har blitt rost for å være en overordentlig staut mann, en folkemann; noe som best kommer frem i hans gode forhold til sin mor.  Da det gikk tilbake med moren og hennes siste mann, tok Elling Christophersen seg av dem og støttet dem på alle måter, skjønt de i sitt ekteskap hadde 6 voksne sønner og 1 datter.  Disse var: Cristopher, f. 1683, Jon, f. 1684, Peder, f. 1687, Hans, f. 1690, Berethe, f. 1692, Benjamin, f. 1694 og Willum, f. 1698.  Da barnas far døde, tok Elling sin mor hjem til seg og lot henne nyte godt av det jordegods han hadde arvet i Meløy.  Dette var jo arvegods fra morens slekt, opprinnelig Benkestok-gods. Da moren døde diktet Elling Christophersen en sang til henne og han skal ha sagt ved hennes bortgang: ”Jeg gjorde min mor meget ondt i min ungdom.  Den sorg og kvide hun led, har jeg etter beste evne forsøkt å gjøre godt igjen med all den godhet jeg har maktet”. Han tenkte vel mest på at han rømte hjemmefra bare 13 år gammel.

Elling Christophersen ble ikke gammel, bare 54 år.  På en reise fra Bergen  forliste han på Folda med en av jektene sine den 10/6 1730 og omkom.  I løpet av sitt korte liv hadde han likevel rukket å bli en velstående mann, etter datidens forhold.  Han etterlot seg en betydelig formue til sine barn og etterlatte.

Ved skiftet etter ham 17/5 1731 heter det: ”Børnenes Moder Karen Jensdatter tager de umyndiges Arvedeel udj sin gode Obagt og Tilsiun …”. Boets midler var 567 riksdaler og 82 skilling og gjelden var 11 riksdaler og 48 skilling.  Elling Christophersen hadde bl.a. følgende jordegods: Fiskevåg i Saltdal og Nedre Valla i Meløy. Han hadde tidligere hatt andre eiendommer på Helgeland.

Til rors på jekta: Leidulf Olsrud
I 1699 hadde han sammen med sine to helsøstre utstedt et skjøte på en eiendom de hadde arvet etter bestemoren, Dorethe Christophersdatter.  Skjøtet lyder slik i den tids ortografi:
”Kiendes vi Elling Christophersen paa mine og min Søster Beritte Christophersdatter, hindes og mine Vegne, saavelsom Peder Bentzøn paa sin Hustrus Vigne, Nemblig Daarethe Christophersdatter, hindes Vegne, vi med voris fri Villie haver solt, skiøt og afhendt ….  til erlige og velforstandige Mand Niels Jonsen Wefvelstad, voris Faders Søstersøn:  Et Pund Fiskes Landskylds Jord i Skiggesnæs i Alstahaug Fjerding paa Helgeland, som os efter voris salig Fader-Moder, som var Daarethe Christophersdatter, boende paa Kraagnes i Brønøe Gjeld, arfveligen tilfalden er, … og kinder vi os hafve annamit af fornte velforstandig Mand Niles Jonsen Wefvelstad Fyldest og Fuldverd, ….. og til bedre Stadfæstelse anbedes voris k(jære) Stif-Fader dette med os at underskrifve.Actum Vaage Ledingsbergs Ting i Rødøe Prgl. d. 23. Juny Anno 1699.

 

Elling Christophersen
Eghd.
Hans Pedersen Berg
Eghd.
Peder Bentzen
Eghd.

Elling Christophersen har altså i likhet med de to andre underskriverne egenhendig undertegnet skjøtet, 23 år gammel.  Han var skrivekyndig bare 23 år gammel i en tid da bare embetsmenn, prester og kjøpmenn kunne skrive.  Det sier ikke så lite om ham.  Hele hans etterslekt ble også skrivekyndige og brukte aldri bumerker.  Den ene av underskriverne, Hans Pedersen Berg, var som før nevnt Ellings stefar.  Han giftet seg i 1680-årene med Karen Jonsdatter og fikk med henne de forannevnte 7 barn.

Elling Christophersen og hustru, Karen Jensdatter, hadde seks barn i sitt ekteskap; Christen født i 1710, Lars født i 1712, Karen født i 1716, Christopher født i 1719, Jens født 22/12 1722 og Hans født i 1727.
Sønnene gikk alle sammen i farens fotspor og ble skippere, handelsmenn og jordbesiddere. En av dem ble til og med Tronhjemsborger, nemlig Christen Ellingsen, som i sin tid eide borgerleiet Grønøy i Meløy.  Av disse sønnene finnes det på mannssiden nå bare etterkommere etter Jens Ellingsen, Saltnes, og Lars Ellingsen, Leivset.  Jens Ellingsens etterkommere bærer alle navnet Ellingsen, mens derimot Lars Ellingsens mannlige etterkommere har skiftet navn

Karen Jensdatter døde i 1744 og ble begravet i Saltdal 16/8 1744.

Comments are closed.