Hans Lauritsen Blix

(1596 – 1666) og Ingeborg Svendsdatter 1603 – 1687 var 3.tippoldeforeldre til vår tippoldemor Dorothea Michaeline Angell. Ingen tvil om at han var litt av en personlighet denne presten, han skaffet seg en meget synlig plass i nordnorsk historie, der han drev det stort med både gårdsbruk og fartøydrift. Ingeborg var nok også ei ganske bestemt dame. Da det ble klart at sønnen ikke fikk overta kallet etter faren, fikk hun laget disse maleriene til kirka, slik at det for all framtid skulle vises hvilken familie som egentlig hørte til i prestegården. Bildene henger fremdeles i Bodin kirke.

Hans Lauritsen Blix Ingeborg Svendsdatter

 

Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved universitetet i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest i Bodø – fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekall nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsett – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”konglige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevist kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis sikter mot: Å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jordbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Lauritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i sin tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var eid av presten, slapp han for skatt, og vi får ikke vite mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjødrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3. august 1653 over sjøhusene presten hadde på Bodøgårdens grunn: Og det dreier seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda et naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var den første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte ”enda et hus” – 20 alen langt og 6 ½ breit – og til slutt ”Een Jord-Gamme med tag over”. Bare på det område disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans ”paa Øen eller holmen” – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en ”skjåg” som på målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd ”for noen tid sida”, og ”derhos hadde presten ryddet et ”Jægte opsaat” – på et sted som futen regnet som det ”bekvemmeste” på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegistret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans ”Er prestens folch”. ”Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes”. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her er selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk” – altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kilder tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som ”storskipper”.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1666 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tønner og en budskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jorda her ”Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Annerledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W”. Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet frem til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika…

Uansett hvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Dette er første del av en artikkel i Bodin Bygdebok, Kirkegrenda, forfattet av Terje Gudbrandson.

I Slektsboka vil du finne resten av historia om Hans, og om hvordan han kom i konflikt med Lensherren over Nordlandene, Preben von Ahnen.

Comments are closed.