Ole Arntsen Storsh


1679 – 1760

Denne Ole er tipptippoldefar til vår tippoldefar John Jacobsen.
Dette er en forkortet historie hentet fra de gamle rettsprotokoller.  Hele historien kan du lese i vår slektsbok

Den 21. april 1704 ble det holdt vaarting paa Æsviken for Rødø prestegjeld.

Nils Todal, kapellan til Rødøen, hadde ved Peder Olsen og Peder Christensen latt stevne Ole Arntzen fordi han stakk presten Nils Todal i armen med en kniv 15. søndag efter trinitatis da han var kommet fra kirken hvor han hadde forrettet, – og fordi han samme dag hadde overfalt hr. Nils med mange Ærerørige ukvemsord.

Ole Arntzen Selvær møtte ikke. Stevningsmennene avhjemlet lovlig varsel at være ham gitt, og at Ole svarte dem da de forkynte stevningen at han ikke svarte på deres stevning, men var fornøid med første stevning han hadde faaet.

Ole Nilsen Sande vidnet:
Da hr. Nils kom ut av kirken gikk han inn i Simen Olsens stue.  Dit inn kom og Ole Arntzen og spurte efter et brev som hr. Nils hadde fra en mann i Trondhjem til Ole Arntzens værfar, Ole Nilsen.  Ole Arntzen sa han ville ha og se brevet, hvortil hr. Nils svarte:  I faar ikke brevet hos meg, jeg skal levere det til eiermannen selv, siden kan I søke og se det hos ham.

Da begynner Ole Arntzen å snakke om tingseddelen som fogden hadde utstedet om høsttingets berammelse, hvorom falt noen ord som ikke vedkommer denne sak.

Derefter griper Ole Arntzen til sinne og vil med gevaldt overfalle hr. Nils.

Hr. Nils ber om at Ole skulle la ham nyte fred, men han fikk ikke fred for Ole Arntzen som grep efter hr. Nils.  Men Ole Nilsen Sande satte seg i mellem saa Ole ikke naadde til presten.  Derefter sier Hans Tostrup:  Lar I ikke mannen ha fred, da skal I ut av døren.

Da renner Ole til Hans og faller ham i haaret og slaar ham. Folket som var inne, maatte skille dem ad, og Oles egne drenger maatte ta ham ut av stuen.

Derefter gaar eller løper Ole ned til sin baat og tar en tollekniv, og da han kommer opp igjen, vil han inn igjen i stuen, men folket holdt døren saa han ikke slapp inn for at øve sitt onde

Tegning: Alvin Jensvold

forsett. Da Ole ikke kom inn i huset, gaar han utenfor. Hr. Nils sitter innenfor vinduet og har lagt sin venstre arm i vinduskarmen. Da gaar Ole Arntzen bort til vinduet og stikker kniven gjennom glasset slik at kniven gaar gjennom prestens arm. Han stikker saa hardt at kniven gaar gjennom armen og ned i vinduskarmen.

Da hr. Nils befandt seg saaledes saaret, gaar han ut og vil la Ole faa vite at han har stukket ham. Men da var Ole gaatt i baaten, der han satt og skjeldte hr. Nils ut for en kjeltring, en kjeltringsprest og et kjeltringsavkom. Da sa Ole Arntzen: Fanden gaa opp til deg din kjeltring, du er en kjeltringsprest, og du er kommet av et kjeltringsavkom. Derefter heiste Ole seilet og reiste sin vei.

8. juli 1704 ble det holdt ledingsbergting paa Vaage for Melø og Rødø fjerdingers almue.Christoffer Todal hadde paa vegne av sin bror, Nils Todal, atter stevnet Ole Arntzen for den overlast han hadde lidt, og som var ført for retten paa vaartinget paa Æsviken i april.  Ole Arntzen møtte ikke.

Stevnevidnene Jørgen Rasmussen Sundøen og Jens Andersen Selsøen ble paaropt.  Førstnevnte vidnet at ha stevnet Ole Arntzen paa bopel for det slagsmaal og klammeri han hadde begaat mot hr. Nils.  Men Ole hadde ikke svart noe annet til stevnemaalet enn at da hr. Nils har en fullmektig for seg, skulle han ogsaa ha en for seg.

Christoffer Todal paasto at hans vidner maatte avhøres, for dødlighets og større bekostnings skyld.

Retten kunne ikke nekte ham det.

Simen Olsen Trænen ble da fremkaldt og vidnet:
Simen gikk ut av kirken og hjem til sitt hus, og hr. Nils gikk efter, og Ole Arntzen med og alle gikk inn i hr. Nils`s stue der de spiste sammen, med eller hos hr. Nils.

Som de da taler sammen, drar Ole Arntzen til vrede og sinne og slaar først i bordet.  Da flytter hr. Nils seg opp mellom bordet og veggen, og sier til Hans Tostrup: Kan jeg ikke nyte fred i Eders hus ?

Da sier Hans:  Den som ikke vil holde fred, maa paa dør.

Straks kommer Ole og Hans i haar sammen, og Ole kom under paa golvet.  De blir straks adskilt av andre.  Straks de kommer opp igjen, renner Ole atter i haaret paa Hans Tostrup, men de blir atter adskilt.  Da sier hr. Nils til Ole: Kom i hu hvilken vei I har gaatt i dag, og la folk nyte fred.

Derefter ble Ole tatt ut av stuen og ble satt paa dør.

Ole Arntzen kom igjen og ville inn gjennom døren, men kom ikke inn, da folk som var inne i huset og ute i døren hindret ham.  Da slaar Ole hardt med kniven i døren saa det enn i dag vises stinget efter slaget.  Hr. Nils sitter og legger sin arm i vinduet.  I det samme kommer Ole Arntzen og slaar tollekniven gjennom vinduet og gjennom hr. Nils`s arm saa det vises ennu i vindusrammen. Da ser hr. Nils at blodet løper seg ut av armen.  Da var Ole sprunget til baaten.  Da sier hr. Nils: I maa la ham faa vite hvor jeg nu er faren.

Da vidnene var avhørt begjærte Christoffer Todal paa sin brors vegne at da Ole Arntzen ikke møtte for retten, maatte saken oppsettes til høsttinget slik at Ole ikke skal kunne si at han er blitt overilet med dom i sitt fravær, og at han maatte paalegges at møte i retten og motta dom, hvilket og retten samtykket i.

8. juni 1705 ble det holt vaarting paa Sundø for Rødø fjerding.

Christoffer Todal var paa sin brors vegne atter i retten angaaende den skade han var blitt påført av Ole Arntzen. Da han ble stukket i armen med en kniv.

Christoffer Todal fremla paa sin brors vegne hans skriftlige innlegg hvori han paastaar sin skades og spotts erstatning av Ole Arntzen, samt at Ole Arntzen maa lide og bøte for sin formastelse efter loven.  Innlegget er skrevet av Nils Todal og datert 8. juni 1704.

Ole Arntzen møtte heller ikke naa personlig i retten, men lot ved Hans Christensen Sundø fremlegge et skriftlig innlegg av 5. juni 1705 hvori han tilstaar de feil og brøst han har begaatt mot kapellan hr. Nils Todal, og at det har skjedd i drukkenskap og av fremfusenhet.  I innlegget ber han hr. Nils instendelig om forlatelse og tibyr seg at betale Nils for skade og tort, og for øvrig vet han ikke annet at si om hr. Nils enn godt og ære.

Dom ble saa opplest: Den kan du lese i boka.

Hele historien er tidligere trykt i Lurøyboka 1984.

Comments are closed.