Slektene Angell, Blix, Storch, Norum og Soop.

 

Trondheim 1674


Angell
De første vi kjenner til som bosatte seg i Norge var to av sønnene til Morten Pedersen og Anna Pedersdatter fra Nordgård, Angeln i Holstein. Sønnene kom til Norge ved midten av 1600-tallet og ble begge kjøpmenn i Trondheim.
Den eldste av disse var Morten Mortensen Angell (1624-1688). Hans sønn, Rasmus (1678-1744), ble gift med Judith Volqvartz, som var enke etter Benjamin Dass, bror til dikterpresten Petter Dass. Da Judith og Rasmus giftet seg skrev Herr Petter bryllupdikt til dem. Diktet er i dag kjent som ”Fiskervise”.  Deres etterslekt har store forgreininger i Nord-Norge.
Lorentz (1626-1697) var to år yngre enn broren. Han var gift 3 ganger og hadde til sammen 17 barn, 13 sønner og 4 døtre. Lorentz visste å plassere sine penger slik at de ynglet. Som eier av det Irgen`ske jordegods og hovedeier i Røros kobberverk ble han regnet som en av de 15 rikeste menn i Norge. Han har også ei stor etterslekt.
Legatstifteren Thomas Angell (1692-1767) var hans barnebarn.
LES”BRUDLOPS DIGT TIL RASMUS ANGELL I NORDLANDENE” HER

Tegning: Leidulf Olsrud

Blix
Blix-slekta kom fra Jemtland, og Blix-navnet forekommer første gang i et brev fra 1410. Her har Mogens Blix undertegnet sammen med mange andre på Jemtlands vegne. En yngre Mogens Blix forekommer som ombudsmann i rettergang for lagretten i Trondheim i 1499. Mogens, Magnus, Mons er mye brukte navn i slekta, så dette kan være en sønnesønn eller dattersønn av den første Mogens. Faste slektsnavn var lite i bruk før denne tida. Her gjelder det mer et tilnavn som gikk i arv ved oppkalling, like gjerne på kvinnesiden. Navnet var svært utbredt i det 16. og 17. århundre både i Sverige og Norge, og hadde en rekke representanter i embetsstanden, spesielt innen
geistligheten. Svært mange av dem ble prester rund om i Norge. Den mest kjente av disse er Hans Lauritsen Blix som var prest i Bodø og prost i Salten.
LES MER OM HANS LAURITSEN BLIX HER

 

Storch.
Arnt Olsen Storch (d. 1715) er den første som slår seg ned som 

”Trondhjemsborger” på Selnes i Lurøy. Hans far er muligens Ole Olsen Storch, kjøpmann i Trondheim. Arnt drev handel allerede i 1681, for dette året tar han pant for varer hos Jon Lauritsen, Husøy. Storch hadde gode handelsforbindelser, og handlet etter måten bra. En avregning over hans utestående fordringer hos allmuen i Lurøy, Nesna og Træna viser fordringer på hele 633 riksdaler. Disse krav ble opplest på Lurøy kirkebakke av lensmannen 15.mars 1698, og oversikten omfatter 45 personer, hvorav 13 skylder mer enn 20 riksdaler hver. Til sammenligning kostet ei ku på denne tida 3-4 riksdaler.

 

 

 

Sønnen Ole Arntsen Storch gikk det ikke så godt med. Han var litt av en villstyring i sin ungdom og havnet bl.a. i rettssak med presten Nils Todal, etter å ha stukket denne gjennom hånden med kniv.
I fogdregnskapene for 1720 heter det: ”Bemeldte Ole Arntsen Storch har formedelst hans armod nedlagt alt borgerlig brug, og kan ikke svare nogen konsumption enten for sig eller sin hustru”.
Ole var også en tid lensmann i Rødøy, Lurøy og Meløy. Han har stor etterslekt i disse kommunene.
LES MER OM RETTSSAKEN  MOT OLE ARNTSEN  STORCH HER

Norum
Norum-navnet er kjent fra 1550-årene fra Norum gård på Inderøya i Nord-Trøndelag, og det er all sannsynlighet for at navnet her har vært brukt enda lenger tilbake i tiden. Norum-navnet er sammensatt av nor = nord og um = heim. Vi ser ofte at heim får omlyd og trekkes sammen i slutten av navn (f.eks Sørum, Skaugum, Modum osv).
Det er ikke usannsynlig at Norumslekta på Helgeland har sin opprinnelse fra Norumgårdene på Inderøya, men det kan ikke føres bevis for dette så lang.
Norumnavnet finner man jo ellers over hele landet, særlig i Oslo og omegn, men så vidt man har kunnet bringe dette på det rene har de som bruker navnet her ingen forbindelse med Norumslekta på Helgeland.
Flere av Norumslektas medlemmer var inngiftet i Benkestokslekta.

Soop
Soop-slekta omtales av Absalon Pedersøn i ”Norges Beskrivelse” som en av de gamle adelsætter i Sogn. Den eldste vi vet om i slekta er Anfinn som var født rundt 1420. Hans tippoldebarn, Anfinn Anderssøn Soop på Underdal er i 1522 nevn som den største skatteyteren i Sogn med store eiendommer i Aurland, i andre sognebygder og i Hallingdal. Eiendommene gikk seinere over til andre store eiendomsbesittere med sete i Bergen.
Soop-ætta hadde tre blomster i en vase som sitt slektsvåpen.

Comments are closed.